NePoPo

18 aug

I helgen har vi avholdt et spennende og interessant kurs med Pia Schau og Hugo Skov (kennel Hesselballe). De trener etter et system som er ”oppfunnet” av Bart Bellon som de kaller NePoPo (negativ-positiv-positiv). Systemet fungerer på den måten at en korreksjon av hunden ikke leder til underkastelse. Den negative forsterkningen fulgt av en positiv forsterkningen skaper en adferd. Dette fører til at en ubehagelig følelse annonserer at noe morsomt vil skje. Senere kan man bruke den samme negative stimulansen til å korregere hunden og den vil skifte fra uønsket atferd til ønsket atferd. Ved å bruke NePoPo systemet er hunden forberedt for den dagen det oppstår en konflikt, hunden vil velge feil, få en korreksjon, men korreksjonen vil kjapt bringe hunden vekk fra den uønskede atferden og inn i ønsket atferd med forståelse, selvtillit og fart.

For en klikkertrener så reagerer man litt på dette negative de snakker om, men det er ikke snakk om harde korreksjoner, men et lite drag i lina. Med en gang hunden gjør rett slipper man opp lina og belønner med mat eller lek.

På fredag hadde vi kun teori hvor Hugo og Pia gikk igjennom og forklarte litt rundt dette systemet.

På lørdag fortsatte vi med litt teori på morgenen og Pia viste litt med sin 13 uker gamle tispevalp. Utrolig moro å se hvor fokusert den lille valpen allerede var, og så blid og glad. Når de trener valper er det kun positiv, positiv som gjelder, og mye av treningen shapes inn.

Så var det vår tur til å prøve oss. Pia og Hugo bruker en del utstyr når de trener bl.a. speil til utg.stilling, fot etc. De bruker en ”kasse” for å trene inn sitt, dekk, stå. De bruker en annen type kasse til posisjonstrening ifm. hinder, ballkaster/forautomat til fremadsendingen. De har også en flex-pole som de bruker til sitt, dekk, stå, bevoktning etc. Her er hunden bundet, men samtidige er stangen de er bundet i veldig fleksibel, så hunden får en følelse av frihet.

Vi startet med utgangstilling foran speilet. Da bruker de det vi kaller et ”malleslips”, sier kommandoen og gir et lite drag i slipset, når hunden retter seg inn, opphører draget og man klipper og belønner. Hvis hunden ser vekk før man klikker, så gir man den igjen et nytt drag i lina. Det høres kanskje lett ut, men det var det ikke. Man skulle se i speilen, holde orden på ball, line, klikker, samt huske å slippe opp i lina før man klikket. Ja, det var mye å huske på og det er jo ikke til å unngå at man føler seg litt klønete når man står der og alle ser på en, og det hjelper jo overhode ikke på motorrikken. Det blir nok bedre når en kan stå og surre litt for seg selv foran speilet i hundeparken.

Vi kjørte et par økter med dette før lunsj. Etter lunsj demonstrerte de hvordan de bruker en kasse til å trene inn dekk, sitt, stå. Hensikten med kassen er jo at hunden ikke skal få fremdrift. Selv om det ikke er avstandskommandering i IPO, så er det veldig viktig at hunden bråstopper og ikke flytter forbena  under for eksempel stå u/springmarsj.

De lærer først hunden å et fokuspunkt som er hånden med godbiter i, hunden skal ikke prøve å ta godbitene, men bare fokusere på hånden. Når den gjør dette gir man den godbiter. Dette lignder jo veldig på omvendt lokking, så Gøye tok jo dette ganske kjapt. Så fortsetter man til posisjonene. Da hadde de punkter de la litt press på, for eksempel ved sitt så la man to fingere forsiktig på krysset, tok hånden litt opp, hunden satte seg, hånden tilbake til utgangspunktet, hunden fokuserte på hånden, klikk og belønn.

I første økten synes Gøye det var veldig vanskelig å dekke i kassen, men i neste økt gjorde vi det litt annerledes og da fikk hun det veldig fint til. Hun skiftet da greit mellom de forskjellige posisjonene.

Dagen ble avsluttet med at Pia og Hugo demonstrerte det de kalte konflikttrening på høyeste nivå med Pias hund Ando.

Det de kalte konflikttrening er vel det vi kaller forstyrrelsestrening, og det var enormt imponerende å se på. Hugo tok fram en bitepute og pisken, og virkelig gikk skikkelig inn for å trigge Ando, Pia giret han også, så han var relativt høyt oppe når Pia sa fot. Pang der gikk han fot som en liten helt, mens Hugo fremdeles gjorde alt han kunne for å forstyrre han. Når Pia var fornøyd fikk han fri kommando og kom som en rakett og satt i biteputa.

Søndag våknet jeg til øs pøs regnvær, som heldigvis ble noe bedre innen det var tid for å reise opp til Ytterkollen igjen.

Vi startet med litt teori, hvor Hugo gikk igjennom hvordan de trente inn apportering og hopp. Når det gjaldt apporteringen så kjente jeg igjen mye av det jeg selv har gjort. Litt annen innfallsvinkel, men hovedvekt på å lære hundene å holde apporten først. Hugo viste fram en spesiell apportbukk de brukte til treningen. I først omgang så den ut som en ganske vanlig apportbukk, men med plastrør i midten og mulighet til å feste en line i ene siden. Det som var det geniale var at den ene kula var festet med magnet. Så når hunden hadde apporten i munnen, kunne man dra i lina og hvis ikke hunden holdt skikkelig fast i apporten, ville man kunne dra apporten ut av munnen til hunden, i og med at kulen på motsatt side ville falle av.

Når de trente hopp startet de med posisjonstrening. Igjen brukte de en type kasse som hunden lære å legge seg i. I starten trente de uten hinder og bare lærte hundene å gå fra den ene kassen til den andre og legge seg. I starten var kassene nære og rett ovenfor hverandre, men så begynte de å variere avstand og posisjon på kassene. Når hinderet så ble lagt til hadde hundene lært at de skulle i kassen uansett hvor hinderet stod. På den måten lærer hunden å alltid komme inn i rett posisjon uavhengig hvor man etter hvert kaster apporten (vi vet jo alle hvor vanskelig det er å kaste apportbukken rett over et hinder :-), og i IPO skal vi også kaste over et møne).

Etter teorien kjørte vi et par økter hvor vi selv valgte hva vi ville jobbe med. Jeg valgte å jobbe litt foran speilen med utgangstillingen, for å få det litt mer i fingerne. I dag gikk det absolutt mye bedre :-).

I neste økt jobbet vi med innsitt i front. Her sliter jeg jo med at hun ofte kan sitte litt skjevt. Tipset jeg fikk var å feste en line på hver side i halsbåndet, og så hjelpe henne med linene til å sitte rett. Nesten som å styre en hest med tøyler :-).

Det var et veldig spennende og inspirerende kurs. Litt mye hjelpemidler for en klikkertrener, men at det fungerer er det ingen tvil om, men det krever stor bil eller egen treningsplass 🙂

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: